Hodet mitt er alltid mange steder samtidig. Et bevis på det er antall kaffekopper jeg sprer om meg. Jeg starter dagen med rykende varm kaffe, alltid en grunn til å stå opp, er den koppen. Med dagen starter andre gjøremål og hvor ble det av koppen på vei til påfyllet? Ufattelig irriterende hver gang. Jeg bor i en leilighet med normal størrelse, så vi snakker ikke om et palass av plass til å rote den vekk, riktig nok er den fylt til randen av møbler og ting og tang. Jakten gir som regel resultater. Bak blomsterpottene eller i mikrobølgeovnen, i kjøleskapet, dusjen?, i klesskapet.
Jeg har mange kopper. Det er lurt, for kaffen må alltid drikkes av samme kopp, vi har alle vårt. Koppen skal være god å holde i, god å drikke av, gjerne være en kunstopplevelse. Koppene har fast hylleplass. Jeg har fjorten stykker - to ukers lager, med andre ord, fjorten farger, hver morgen har som regel sin. Trøtt krever oransje, uro trenger hvitt. Rosa en søt morgen og turkis når tankene lugger.
Og sånn går nå dagan.
Hvor er den hvite koppen!!!
