mari_kusama_CSC_9284 smart copy copy.jpg

Jeg kan komme til skolen din


SCROLL DOWN

Jeg kan komme til skolen din


Kanskje tar jeg med en venn? 

Mari med pappsjiraff.jpg
 
 

Helt Max – mere Max
– vennskap helt utenom det vanlige

Går det an at mennesker og sjiraffer kan bli bestevenner? Er det virkelig mulig at en sjiraff kan bo på rommet til en vanlig gutt? Kanskje …? Kanskje ikke …? En ting er i alle fall sikkert: En sjiraff er en god venn å ha når sure seler prøver å stjele fisken din.

OM PRODUKSJONEN

I «Helt Max-bøkene» treffer barna den handlekraftige Max og bestevennen hans, sjiraffen. I den første boken blir Max god venn med sjiraffen. Men sjiraffen vil flytte, og pappaen til Max trenger fri. De gjør noe lurt. De bytter plass. Flere pappaer og dyr gjør det samme. Da blir vel alle glade? I andre boken skal Max på vinterferie til Afrika. Sjiraffen vil være med. Men Afrika er altfor farlig for en sjiraff som er vokst opp i en dyrepark! I den tredje boken opplever Max litt av en fisketur. Båten deres går på grunn og sure seler stjeler all fisken deres. Hjelpen kommer aldri! Eller …? I «Helt Max fallskjermsjiraff» ønsker sjiraffen seg sin egen unge. Da får Max en ide: Kanskje en sjiraffdame vil flytte til dyreparken? Men flyturen går ikke helt etter planen.

Bøkene mine passer godt for barn i småskolen både i språk og innhold. De korte bøkene er både morsomme og spennende, og med illustrasjoner på hver side og et design som er tilpasset unge lesere. Humoren og barns særlige godhet for dyr bidrar til at elevene får lyst til å lese Max-bøker etter at jeg har vært på besøk.

Jeg vil i løpet av forfatterbesøket også snakke om hvor jeg får ideer fra. Jeg bruker mye tid på research til bøkene sine og vil fortelle en del om det. Jeg har for eksempel latt meg låse frivillig inn i en fengselscelle, har tilbrakt timer med sjiraffer og deltatt i Norgesmesterskapet i morellsteinspytting.

Jeg har i de siste årene besøkt flere hundre skoler og deltatt på barnebokfestivaler og kulturarrangementer.

 

PRODUKSJONSFAKTA  

Målgruppe:          1 – 3. trinn

Produsent:           Mari Kjetun

Arena:                   Klasserom/grupperom

Teknisk krav:        Prosjektor med VGA- eller HDMI-kabel, lerret, “Mygg”/mikrofon ved store grupper

Programlengde: 45 minutter. Maks to forestillinger pr. dag.

Elever:                   Maks 30 per forestilling

Opprigg / nedrigg: 10 minutter

Pris - se forfattersentrum sine takster

Foto kan benyttes til promotering av forestillingen. Fotograf skal krediteres.

 

KONTAKTINFORMASJON

se også her

Mari Kjetun

Telefon:90 51 29 91

E-post: mari@kjetun.no

www.kjetun.no

 

 

I sjuende himmel – NOT

Bestevenninnen din dumper deg for klassens diva. Hun er helt forandret – hva gjør du? Bestemmer deg for å ta igjen! Lager en vanntett plan, som inneholder å bli ny, feminin og guttegæren. Er det greit å juge noe helt vanvittig? Men i krig og kjærlighet er alt lov, ikke sant? For du MÅ vinne – for enhver pris.

OM PRODUKSJONEN 

Lind, hovedpersonen i «I sjuende himmel - NOT!» har begynt i sjuende klasse. Hun er en jente som tør gå sine egne veier, og hun er ikke så opptatt av kjæreste-ting og jentegreier. Hun har vært trygg i vennskapet med bestevenninnen Hilde, men i løpet av sommerferien forandrer Hilde seg. Hun blir lik de andre jentene i klassen og dropper Lind til fordel for de kule jentene. Lind opplever også å bli den eneste jenta som ikke kommer med i klassens jentegjenger.

I sjuende himmel - NOT! handler om å prøve å passe inn, og om hvor feil ulike strategier kan få. Det er en bok om fysikk, morellsteinspytting og kampen om en bestevenn.

Forfatter Mari Kjetun vil diskutere med elevene: Hvordan føles det å være annerledes enn de andre i klassen og bli holdt utenfor fellesskapet? Å miste bestevennen sin. Er det i orden å juge seg populær?

Mari vil i løpet av forfatterbesøket også snakke om hva som gjør en bok spennende og hvor hun får ideer fra. Hun bruker mye tid på research til bøkene sine og vil fortelle en del om det. Hun har for eksempel latt seg låse frivilling inn i en fengselscelle, har tilbrakt uendelig antall timer med sjiraffer og deltatt i Norgesmesterskapet i morellsteinspytting.

OM FORFATTEREN  

 

Mari Kjetun har utgitt bøkene om Tessa: Tyver, trøbbel og en lysende komet og Røre, rabalder og en sulten sjiraff. I lesestartserien finnes bøkene om Max: Helt Max i dyreparken, Helt Max i Afrika, Helt Max fyrtårnflaks og Helt Max fallskjermsjiraff. For Gyldendal undervisning har hun skrevet Kattekammeratene, Pilotpiratene, Sara Sol og Hulesteinens hemmelighet.

Forfatteren har i de siste årene besøkt flere hundre skoler og deltatt på barnebokfestivaler og kulturarrangementer.

PRODUKSJONSFAKTA  

Målgruppe:          5 – 7. trinn

Produsent:           Mari Kjetun

Arena:                   Klasserom/grupperom

Teknisk krav:        Prosjektor med VGA- eller HDMI-kabel, lerret, “Mygg”/mikrofon ved store grupper

Programlengde: 60 minutter. Maks to forestillinger pr. dag.

Elever:                   Maks 60 per forestilling

Opprigg / nedrigg: 10 minutter

Pris DKS
Rammeavtalen med fylkesnettverket

Foto kan benyttes til promotering av forestillingen. Fotograf skal krediteres.

 

 

 

 

 

 

 
 
mari_kusama_CSC_9284 smart copy copy.jpg

skriver du om meg?


skriver du om meg?


Skriver du på særoppgave om en forfatter?

Her er noen av de vanligste spørsmålene jeg får - og svarene mine:

  1. Oppvekst og utdanning.

Jeg har bodd flere steder, blant annet Bodø, Drøbak, Harstad, Oslo, Roma, Jar og Østerås. Av utdannelse er jeg økonom med en Bachelor og Master grad, og jeg jobbet i mange år med kosmetikk, hygiene - og legemidler. Før økonomiutdannelsen var jeg så vidt innom Blindern (ex phil), og på videregående gikk jeg naturfaglinjen. Jeg begynte å skrive for ti år siden, tok en brevkurs på noe som het Skriveinstituttet. De senere årene har jeg jobbet som frilansinteriørjournalist/stylist/konsulent og har solgt en rekke reportasjer til interiørmagasiner og familieblader. Jeg fotograferer selv en del også, og har solgt en del reisereportasjer. Jeg har hatt en drøss av jobber mens jeg var ungdom/student, deriblant vaskejobber, jobb i bokhandel, kassadame på Rimi, gått med avisen, stått i oppvasken på en kafe, solgt iskrem, vært sekretær i Manpower, reisekonsulentassistent i et oljeselskap og har hatt sommerjobb på et aldershjem.

2. Har du lært å skrive selv, eller har det en sammenheng med en utdanning, for eksempel et forfatterstudium?

Jeg er selvlært med prøve - og feilemetoden og har sikkert blitt refusert førti ganger. Jeg har mange manus liggende, voksenromaner, ungdomslitteratur, noveller og barnebøker, og jeg håper det kan bli bok av flere av dem. Ellers så ser jeg historier overalt, jeg har mye på hjertet.

 3. Hvorfor valgte du å bli forfatter

Jeg har alltid hatt lyst til å bli forfatter, helt siden jeg lærte å lese som femåring. Jeg kjøpte bøker for alle ukepengene mine fra jeg var sju år, fikk ti kroner uken og det gikk i Bobsey barna som kostet 9,90, frøken Detektiv kostet 11,90. Jeg har lånt en uendelig mengde bøker på biblioteket og har en haug selv. Jeg likte å skrive stil på skolen, valgte alltid det som var ”planken” – ”en vakker dag i skogen”- type stil. Det hendte i blant at læreren lest opp stilen, jeg skrev mye rart…

4. Har du hatt noen forbilder i andre forfattere?

Jeg leser en del bøker, gjorde det i alle fall før, rekker ikke så mye nå, men jeg liker godt norske forfattere som Ingvar Ambjørnsen, Erlend Loe, Per Petterson, Kjell Askilsen og Lars Saabye Christensen. Blant barn- og ungdomsforfattere har jeg lest mye av Tania Kjeldset og Bjørn Ingvaldsen. Den første voksenboken som gjorde inntrykk var ”Kristin Lavrandsdatter” av Sigrid Undseth. Den triologien leste jeg som 14-åring, som 18-åring og som 30-åring. Oppfattet bøkene forskjellig hver gang, så det er vel hvor man er i livet. Gode leseropplevelser av utenlandske forfattere har vært blant annet noveller av Raymond Carter og Haruki Murakamis ”Norwegian Wood”, mens bøker jeg har liggende, som jeg vil lese nå, er ”Veien” av MacCarty, ”Påskeparaden” av Richard Yates og ”Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap”, av Alice Munro.

5. Hvordan arbeider du med en bok?

Innfallsmetoden. Jeg får en ide, den tar form og så begynner den å leve sitt eget liv – den kan bli noe helt annet enn jeg opprinnelig hadde tenkt. Det som alltid sitter er begynnelsen, slutten og tittelen. Mange ideer blir forkastet – for ikke å snakke om tekst. Jeg kan skrive ti sider en dag og stryke dem dager etter. Av fire hundre sider er det kanskje hundre og femti som sitter. Når jeg er i en kreativ prosess jobber hjernen på høytrykk – den sneier alltid innom boken, sånn sett er jeg alltid på jobb. Hvis jeg skal sitte og være strukturert får jeg ikke gjort noe. Jeg skriver litt midt i boka - litt her og litt der. Samspillet med redaktør er svært nødvendig. De kommer med gode tilbakemeldinger, for det er ensomt å skrive alene. Heldigvis finnes språkvask og korrektur som luker unna håpløse setninger og skrivefeil. Det er også lov å lage sitt eget språk, gå utenom vanlig rettskrivning. Det liker jeg. Regler er kjedelige…

6. Hva er inspirasjonskilden, hvor har du hentet utgangspunktet for "Tyver, trøbbel og en lysende komet"?

Jeg bodde i et hus med en hund som het Oliver. Det ble Tyven. Eieren hans var en ung jente som jobbet som fengselsbetjent så av henne fant jeg yrket til mammaen i histoiren. Jeg kjenner en som jobber på Botsen (hvor Egon i Olsenbanen havner) og han viste meg rundt overalt, jeg ble blant annet låst inn i en celle og der planla jeg flukten til Petter. Jeg hadde selv en Bertabil – min het Lillebrum - den var hvit og halvt bakebil/ taxi, det var med stor sorg at jeg måtte selge den, den døde rett og slett. Det luktet forresten alltid skolebrød i den. Fikk 5000 kroner for den av bilselgeren.

Enga finnes, der har jeg vært mange ganger. Dal, bygda der Tessa bor, er litt oppdiktet og litt sann, jeg lagde en kjempekart som jeg hang opp over skrivepulten min og der tegnet jeg inn skog og mark og gårdene og det lille stedet, bussholdeplasser og alt, sånn har den blitt levende for meg.

Alt jeg skriver må være sant – eller kunne ha vært sant, jeg liker at det har en realisme i seg. Så må det være litt spennende, kjeder jeg meg tenker jeg at jeg i alle fall vil kjede leseren.

7. Skrev du om deg selv eller andre virkelige personer i boka?

Ingen personer er virkelig unntatt Tyven – og Knut Jørgen Røed Ødegard (men jeg snakket ikke med ham, da – skjønt, jeg snakket i mange timer med en annen astronom som også pussig nok heter Knut Jørgen).

8. Hvilke temaer er du opptatt av?

Familie, ungdom, oppvekst og mellommenneskelige relasjoner. Det tause barnet interesserer meg, det som står litt på siden i leken. Drømmeren. Jeg har jobbet som frivillig på Dyrenes Hus som omplasserer dyr så dyr vil ofte dukke opp i en bok.