Jeg driver og utvikler et forhold til julepresangen min, en skrittmåler. Jeg har hatt skrittmålere før, jeg har brukt dem, glemt dem, mistet dem. Ett sted på veien mistet jeg kondisen, også. Eller kanskje var det treningslysten, det er ikke godt å si hva som kommer først. Det skorter ikke på ønsker. I perioder sitter jeg og jobber i opptil tolv timer i strekk foran pc-en, klart jeg ønsker å komme meg ut, jeg ønsker å være i form, jeg ønsker i alle fall å være såpass trent at jeg greier å:

1. Danse løssluppent til «September» av «Earth, Wind and Fires» (Den tar tre minutter.)

2. Rekke t-banen – det vil si å kunne løpe uanstrengt i ca. åtte hundre meter – som er avstanden fra utgangsdør til t-banedør.

3. Bære tolv halvannenliterflasker Farris (gul) opp til fjerde etasje uten å besvime av åndenød.

Fitbit, heter vidunderet. Den kan mye. Teller trappetrinn, kilometere og kalorier, og den synkes til pc-en min og mobilen. Den har god hukommelse og den er full av ros. Ukentlig får jeg premier og utmerkelser som «Congrats on earning your first Urban Boot badge» Alt jeg gjør, synes Fitbit, er bragder. Min første maraton (42135 skritt målt) Mine første hundre trappetrinn. Fitbit er, spør du meg, skikkelig oppmuntrende, min egen heiagjeng.

Jeg har nå god oversikt over hvor mange skritt jeg går når dagen inneholder kun skriving og henting av fire – fem måltider fra kjøleskapet og noen toalettbesøk. Rundt 1000 skritt. En dag på interiørjobben min med et par besøk på lageret der: Rundt 10 000 skritt. Ingen jobb for lathanser!

Jeg er fornøyd når jeg har greid å gå 5500 skritt på en dag, som er rundt 4 kilometer, jeg blir bredt smilende hvis jeg greier 10000, minimumsgrensen på en dag er 3000 skritt. Etter å ha holdt på med dette i nå snart tre uker, kjenner jeg at det funker. Jeg går mer, jeg har blitt sprekere, og gladere.

Det finnes nok av gode løsninger for å få ekstra skritt. For eksempel reserverer jeg stadig bøker på biblioteket. Biblioteket er innen gåavstand, og nå henter jeg ikke fire om gangen. Nå henter jeg en hver dag over fire dager. Ekstra skritt! Muligheter for andre mål, som å lese én bok hver dag.

I går da jeg snakket med en eldre slektning i telefonen, sa jeg spøkefullt at jeg måtte legge på fordi jeg skulle ut og lufte skrittmåleren.

-          Jeg har blitt sunn, la jeg forklarende til.

-          Har du fått deg hund?

-          Jeg har ikke fått meg hund, jeg har fått meg skrittmåler, ropte jeg.

To sider av samme sak, spør du meg. 

 Fitbit, din gode tur-tellervenn. 

Fitbit, din gode tur-tellervenn. 

Comment